quit

kwit

past tense, past participles - quitted, quit; verb

(to leave, stop, or resign from etc: I'm going to quit teaching; They have been ordered to quit the house by next week.) forlate, slutte med, si opp

- be quit of

slutte

I

verb (quitted - quitted eller quit - quit) \/kwɪt\/

1) forlate, slutte, si opp

• I hear you're quitting your job

jeg hører at du skal slutte i jobben din

• I quit because of poor pay

jeg sluttet på grunn av den dårlige lønnen

2) flytte fra, forlate (et sted), dra bort

• I had to quit my house in the countryside

jeg måtte flytte fra huset mitt på landet

3) stikke av

4) slutte med, avbryte, gi seg med

5) avstå fra, oppgi

• he decided to quit his claim

han bestemte seg for å avstå fra kravet sitt

6) (om gjeld) kvitte seg med, betale

• she quit her debt

hun betalte gjelden sin

7) gjengjelde, lønne, kvitte

• he quit love with hate

han gjengjeldte kjærlighet med hat

give\/get notice to quit si opp \/ bli oppsagt

• we had to give her notice to quit

vi var nødt til å si henne opp

• he got notice to quit

han ble oppsagt

quit hold of slippe taket i

quit doing something slutte med å gjøre noe, holde opp med noe

quit oneself (gammeldags) oppføre seg

• he quit himself like a man

han oppførte seg som en mann

quit oneself of (gammeldags) kvitte seg med, fri seg fra

quit that! slutt med det der! , hold opp!

quit the game trekke seg fra leken\/spillet

quit the scene (også overført) forlate arenaen, dø

II

adj. \/kwɪt\/

fri, befridd, fritatt

quit of fri fra, kvitt

• we are well quit of him

vi er heldigvis kvitt ham